Trollstigvegen
 (ofte kalt Trollstigen eller bare Stigen) er et veistykke på fylkesvei 63 i Rauma kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder Valldal på Sunnmøre med Åndalsnes og Romsdalen. I dette bratteste partiet går veien i sikksakk fra innerst i Isterdalen opp til Stigrøra.

Fjellovergangens høyeste punkt er Alnesreset med kommunegrensen, 850 meter over havet. Veibanen er nå 4 til 6 meter bred, mer ved møteplasser, da veien ble åpnet var veibanen 3 til 4 meter. Det er elleve hårnålssvingerpå Trollstigvegen, hver med en radius på cirka 10 meter, og det er bro like under den 180 meter høye Stigfossen. Ved stor vannføring i fossen står vannspruten inn over broen.

Veistrekningen er vinterstengt og er vanligvis åpen fra medio mai og til snøen faller om høsten. I 2014 var veien åpen 6,5 måneder i strekk (inntil den ble midlertidig stengt 23. november), det lengste som er registrert.

Fylkesvei 63 er hele vinteren åpen til Langdal på sørsiden (siste bebyggelse), når brøytingen begynner i april kan deler av strekningen åpnes

Trollstigen, eller «Stigen» som den ble kalt før 1936, er en gammel fjellovergang mellom Valldal på indre Sunnmøre og Åndalsnes nederst i Romsdalen. Fra 1533 var det et stort årlig marked på gården Devoll (Devold), denne Romsdalsmartn’an var en viktig grunn til at valldalingene ivret for et samband over «Stega-fjellet». Hans Strøm skrev omkring 1766 at fjellveiene mellom Valldal og Romsdal «befares aarlig og idelig af Sognets Beboere som paa Romsdals Marked og Bjergverkene drive en betydelig Handel med Heste og Feedevarer». Veien over Stegafjell og gjennom «Isdal» var i følge Strøm et alternativ til veien om Innfjorden der man til slutt måtte i båt. Den tredje fjellovergangen gikk til Brøste i Lesja og ble benyttet ved reise til bergverkene på Lesja og Røros, hvor bøndene solgte smør og ost. På Slettvikane i Valldal er det satt opp en stein til «Minne om valldølene Ole M. Alstad og Lars M. Omenås. Dei fyrste som i 1776 gjorde opptaket til vegsamband Valldal – Romsdal». Like ved er en stein med innskriften «Kong Håkon bilte denne veg 1936» og «Olav den Heilage gjekk denne steg 1028».[1]Fogden for Sunnmøre brevvekslet i 1776 med sogneprest Ludolf Krohn om at bøndene hadde begynt å sette i stand vei over fjellet. Krohn anslo at arbeidet ville koste omkring 200 riksdaler utover dugnadsarbeid av bøndene i Valldal. Fogden anbefalte tilskudd på linje med tilskudd til broer. I årene 1776-1781 ble det lagt ned en del arbeid for å bedre fremkommeligheten. Lensmannen omtalte i 1778 veien gjennom Valldal og over fjellet til Sogge som den eneste allfarvei i Dale skiprede (indre Sunnmøre). I eldre tider gikk her en gangveg som bare såvidt var farende med hest.

I årene 1905-1913 ble det bygd en rideveg (en kløvsti i det brattaste partiet) over fjellet, for det meste 1,5 meter bred. Etter åpning av Raumabanen ga også jernbanen tilskudd til bygging av kjøreveien som ga adkomst fra indre Sunnmøre til jernbanenettet. Forsvaret var også svært interessert i veien av hensyn til mobilisering og øvelser i tilknytning til militærleiren på Setnesmoen. Samtidig som Kløvstigen ble anlagt 1906-1913 sørget amstingeniør Hovednak for å stikke og detaljplanlegge en kjøreveg over fjellet mellom Langdal (i Valldal) og Isterdalen. Hovednak spådde i 1912 at dette ville bli «en av våre viktigste turistruter» fordi overgangens naturscenerier kan måle seg med det beste landet kan oppvise. Allerede i 1895 mente Hovdenak at det med tiden måtte eller ville komme en kjøreveg.

Store deler av den opprinnelige «Kløvstigen» mellom Slettvikane i Valldal og Knutsetra i Isterdalen er godt synlig og farbar til fots. Mens kjørevegen krysser Stigfossen med bru fra 1935, krysser Kløvstien Istra nede i dalbunnen